I dag er det St.hansaften. Di aller fleste feiret nok den i helga som var ettersom det ofte passer dårlig å ha en slik feiring midt i uka. ( kommer jo selvsagt an på hva man gjør ut av den )
Jeg feiret midtsommeraften på hytta til mamma og pappa, der er det tradisjon hvert år å ha årsmøte først også grilling og sosialt samvær etterpå. Da spiser vi mat, det er loddtrekning, ungene løper rundt og fisker og leker, det tennes bål. I år var det også levende musikk noe som selvsagt satte prikken over i-en.
Ungene holdt det gående veldig lenge, dem fulgte med bestefar og bestefar oppå hytta igjen i nitida. Så fikk vi unge sitte igjen utover.
Det var en koselig kveld med koselige folk.
Men vet dere hvorfor vi feirer denne dagen?
Jeg har googlet litt og kopiert ut en tekst fra denne siden
http://www.aktivioslo.no/hvaskjer/sankthans/ .
Sankthans
Midtsommerfeiring 23. og 24. juni
Selve Sankthans eller Jonsok som dagen også kalles er den 24. juni, men det er helst Sankthansaften, 23. juni, vi feirer her i landet. Sankthans er til minne om døperen Johannes, men egentlig er det vel helst midtsommer og sommersolverv vi feirer denne dagen. 24 juni, St. Hansdagen var alminnelig helligdag inntil 1771, fortsatt er 24. juni fridag i enkelte norske kommuner.
Sankthansaften var sommerens viktigste merkedag i Norge med store bål, dans, rømmegrøt og blomsterkranser. Fortsatt er det mange som feirer Sankthans på denne måten. Noen steder sendes det også opp fyrverkeri og det er vanlig å reise på båttur på Sankthansaften. Ellers er Sankthansaften sterkt preget av grillmat og mange pynter med løv.
Sankthansmat
I våre dager er det mest all slags grillmat som er Sankthansmat, og for mange er det viktig med norske jordbær. Ellers er det rømmegrøten, og godsaker som for eksempel lefse med smør og sukker som er den tradisjonelle Sankthansmaten.
Sankthansbålet
Mer enn noe annet er det vel bålet som er det viktigste symbolet på Midtsommer i Norge. Det brennes store bål i hele landet, og særlig mange er det langs kysten. Å brenne bål sankthansaften var opprinnelig en skikk som skulle beskytte menneskene mot onde makter. Ilden lignet sola og skulle forsterke solens kraft, folk danset gjerne rundt bålet.
Bålet skulle helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. En kunne bruke brennglass hvis det var sol. Ilden som oppsto ble kalt for nødild eller vrield, og den skulle ha magiske egenskaper.
Noen plasserte en filledukke på toppen av bålet. Dukken symboliserte det gamle som folk ønsket å kvitte seg med. I Danmark er det vanlig å plassere en heksedukke på bålene. Det var viktig å beskytte seg mot hekser denne dagen for det var ikke bare mennesker som feiret, St. Hans-natten var nemlig en av heksenes viktigste høytider.
Mange steder ellers i Europa ble disse bålene forbudt da kristendommen ble innført, bålene ble sett på som hedenske. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er nok en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.
Barnebryllup
Barnebryllup er mest kjent på Vestlandet, og var mest i bruk på 1800-tallet, men kan være av enda eldre dato. Nå om dagen skjer det av og til at enkelte friluftsmuseer arrangerer barnebryllup. Barnebryllupene var symbolske og skulle representere og livskraft og nytt liv.
St. Hans er minnedagen for døperen Johannes sin fødsel.
Dagen feires nøyaktig seks måneder før jul.Tidligere var liturgisk farge denne dagen rød i og med at Johannes led martyrdøden. Det er imidlertid slik at det er døperens oppgaver som forløper for Kristus som skal feires. Derfor er fargen de senere år endret til hvit, tegnet for glede og fest.
Johannes festdag ble lagt til den dagen folk mente at det var sommersolverv. Dette gjorde kirken, som den hadde for vane å gjøre for å fordrive en gammel hedensk fest.
Mange gamle skikker
Ilden er sentral på Sankthansaften og mange skikker hadde med bålet å gjøre. Det var for eksempel vanlig både å hoppe igjennom bålet og og å trille et brennende hjul nedover en bakke. Mange steder brant folk en gammel båt på bålet
Kraftfull natt
Som andre viktige merkedager hadde Jonsoknatta en sterk kraft. Andre netter som var med forbundet med sterke krefter var Julenatt, Nyttårsnatt og Allehelgensnatt.
Det var vanlig å samle inn legeurter på Sankthansnatten Hvis en ung jente plukket syv eller ni forksjellige urter denne natten, som hun så la under hodeputen ville hun drømme om sin tilkommende.
Vannet hadde også spesiell kraft på Sankthansaften. Dugg du samlet denne natten kunne virke mot øyelidelser og annet og hellige kilder hadde ekstra sterk kraft. Syke mennesker reiste til slike kilder for å drikke vann hele natten. En slik helbredende kilde i Borre i Vestfold ble besøkt til langt opp på 1800-tallet.
Blomsterkranser
Mange fletter fortsatt blomsterkranser som de har i håret på Sankthansaften. Denne skikken har kanskje sine røtter i en skikk som kaltes å vekke åkeren. Kona på gården gikk denne kvelden rundt i åkeren og plukket kornstrå og markblomster som hun flettet til en krans. Men kona gikk sakte rundt og flettet blomster sang hun en sang som skulle vekke åkeren.
Midtsommeraften i Sverige
I våre dager er den svenske feiringen av midtsommer større enn den norske. Midtsommeraften er neste å regne som svenskenes svar på 17. mai. Når svenskene firer midtsommer varierer siden feiringen er lagt til første lørdag etter sommersolverv.
Maistangen
Sentralt i feiringen i vårt naboland står maistangen, som er et symbol på treet. Stangen blir pyntet med løv og kranser og folk danser rundt den for å forsterke den fornyende kraften.
Det er kanskje litt merkelig med en maistang i juni. Det kommer av at skikken med maistang var vanlig nedover i Europa også, men i sydligere strøk ble det feiret maifest 1. mai. I Norden tok vi opp skikken men praktiserte den altså til Sankthans.
Hvordan feirer dere denne dagen ?
